Fuglene kvittret veldig i morges kl 5. Månen lyste kaldt med sin blåfarge – palmene raslet såvidt med fingrene sine og noen Perlehøner plukket små maur.
I dag er min 53 dag i Thailand
av 24 turer totalt .
D er noe helt eget med morgenen her – dagen er fullstendig ny og mulighetene så mange.
Reiste mye rundt i begynnelsen – nå setter jeg pris på rutinene mht egen helse ; å trene opp knærne etter operasjonene . Di blir ikke myke av seg selv.
Var hos skredderen i går på første prøving av en dress jakke. Vi var uenige om d meste. Alt fra knapper til farget søm. Jeg justerte min bestilling utifra d søm tekniske. Han hadde ikke rødt kant bånd i silke og jeg måtte insistere på 4 knapper. Egentlig ville jeg ha tykk rød Eller grå tråd sting rundt jakkeslagene osv. Nå aner jeg ikke hva resultatet blir.
Jeg har snappet til meg skyggen under den gyldne palmen på Dongtan Beach. D kommer til å fylles opp av russiske ferme damer på gratis området. Dem har ingen interesse av å reise tilbake til tsarens imperie.
Kunne ikke bry meg mindre så lenge d er jeg som dominerer over denne skyggen
Tittet på månen fra kl 05-06 – den lyste hvitt høyt der oppe og gikk gradvis ned og ble rødere og rødere.
Dermed var d lyst i bassenget da jeg tok dagens første bad.
Lang frokost på rommet med nydelig mat og litt Candy Crush.
Bestemte meg for å gå til sjøen etter frokosten og i dag var sjøen fri for plast.
Bare å nyte
I går var d litt over 34 grader og d er vist en varmebølge som har kommet hit.
D ble for varmt i basseng området så jeg håper parasoll og litt vind drag hjelper.
D jobbes på den 6 km lange stranda. Sand hentes fra sjøen og legges på stranda – vei skuldrene / fortauene økes ig d monteres bedre lys master og overvåking.
Jeg har lagt stranda litt på hylla – synes ikke d er rent nok – langt triveligere i bassenget selv om d er lite skygge frem til kl 12. går meg en tur etter nattbadingen.
Husker selvfølgelig da jeg som liten gutt fikk være med min far på diger båt til Bodø da den skulle i dokk for reperasjoner.
I Bodø tok vi lettbåten fra dokken og inn til byen.
Ååå så glad jeg var – endelig alene sammen med min pappa. Endelig så han meg. Hadde tid til meg.
Lydene fra motoren var temmelig lik den lyden fra i går. Denne ferga var knøttsmå i forhold til Meløytrål. Luktene noe annerledes da dette er i Thailand og langt varmere enn på sjøen i Nordland.
Nå var d ingen pappa å holde i handa , men en Dansk mann som var vennlig å viste meg hvordan man skulle komme seg til ferge terminalen og hvilken båt man skulle ta til hvilken strand.
Alt er igrunnen like komplisert når man er voksen.
D er kanskje like godt – ble etter hvert god venn med Bjørnen som ville spise meg og lærte meg å fly når jeg skled ned fra en diger luftballong
Death and the Life Giver
Så en fra Russland i går. Hadde lagt merke til han før når jeg går litt på stranda . Nå snublet han med krykkene sine når han prøvde å komme opp fra sjøen. Han manglet ett bein.
D er lett å fly da
Ready to Jump ?
Snakket med en fra Canada i går. Knakende kjekk så han måtte jeg jo få kontakt med. Bare å hoppe i det ; miste usikkerheten og all sjenanse.
Gikk min to km lange kveldstur – jeg er så heldig å ha fått nye knær – russeren kom seg opp fra sitt mareritt og den Canadiske Bokse dommeren druknet sine sorger i en rekke kalde øl.
Så møtte jeg Dansken. Han delte mange fine historier som fikk meg til å fly i mine drømmer.
I know the feeling – freight.
Min gode venn F og jeg utvekslet noen tilsynelatende totalt forskjellige synspunkter på Gud. D er nydelig at noen bryr seg.
Min gamle god venn H skrev noen fine meldinger – min datter sendte meg ett nydelig bilde av di første Solstrålene som kom inni stua – nydelig – samtidig som d knøt seg i magen.